Oljeavhengig krisehåndtering

Av daglig leder i Samvirkene, Janne Log, publisert i Dagens Perspektiv.
Publisert: torsdag 07. januar 2021
Bilde

Pandemien rammer menneskelig og økonomisk. Etter finanskrisen tok det ti år før økonomien hentet seg inn igjen.

På søndag iverksatte Regjeringen ytterligere tiltak for å redusere smittespredningen. I en fersk undersøkelse NHO har gjort hos sine medlemsbedrifter, frykter 4 av 5 innen servering og uteliv i Oslo å gå konkurs. Tre av fire serverings- og utelivsbedrifter i Oslo sier de har mistet mellom 75-100 prosent omsetningen sin de siste fire ukene sammenlignet med samme tid i fjor. Når det gjelder alle bransjer sier hver femte bedrift i Oslo at de frykter konkurs.

Over 60 000 personer måtte feire jul som permittert. Og mer enn halvparten av dem - rundt 35 000 - har vært permittert helt siden mars. Og Nav har varslet høy ledighet frem til 2022.  Det blir mange enkeltskjebner.

Etter finanskrisen tok det ti år før veksten tok seg ordentlig opp, og arbeidsledigheten gikk ned igjen. I boka «This time is different» skriver Reinhart og Rogoff at all erfaring tyder på at det tar omtrent ti år før økonomien henter seg inn igjen etter en krise.

Selv om alle kriser er forskjellige, betyr det ikke at man ikke bør lære av tidligere kriser. Ifølge et casestudier gjort av et FNs forskningsinstitutt, kom virksomheter med langsiktig eierskap kom seg bedre gjennom finanskrisen enn andre. Finanssamvirkene økte til og med antall ansatte. Årsaken er langsiktigheten som gjorde at man hadde økonomiske reserver i selskapet i det krisen kom.

Rapporten «Organisasjonsformer og eierskap» fra Samfunnsøkonomisk Analyse understøtter disse funnene, samvirker er motstandsdyktige og skjermer de ansatte og gjør det bedre i nedgangstider. Mens utenlandsk eierskap gir en sårbarhet i nedgangstider. I nedgangstider vil selskapene verne om hjemmebasene og det får konsekvenser for norske arbeidsplasser. Videre vil utenlandske eiere over tid bygge opp viktig styringskompetanse knyttet til forvaltning av norske ressurser utenfor landets grenser.

I en tredje rapport, denne gangen fra Fafo, på oppdrag fra NITO, heter det at utenlandsk eierskap svekker den norske modellen.  De nordiske arbeidstakere er av de mest produktive i verden – målt i produsert verdi per time arbeid. Det har resultert i at de nordiske landene har høy konkurranseevne internasjonalt, et høyt teknologisk nivå og høy levestandard Men den økte effektiviteten vi har oppnådd gjennom det norske trepartssamarbeidet reduseres gjennom økt byråkrati ved utenlandsk eierskap. Og det er kanskje ikke så overraskende, ingen land utenfor Norden har klart å kopiere den norske eller nordiske modellen

I Norge har vi hatt råd til å rulle ut flere krisepakker på ti-talls milliarder for å bøte på konsekvensene av nedstegningen. Men det som finansieres i dag, må betales av fremtidige generasjoner gjennom høyere skatter eller lavere offentlig forbruk. Derfor kan store krisepakker nå føre til at vi ikke har råd til så store pakker ved neste krise. Derfor trenger vi innebygde stabiliserende elementer i økonomien – også for å motvirke de langsiktige effektene av krisene. Et slikt element er et solid innslag av langsiktig, bredt og norsk eierskap.

For vi trenger flere verktøy for å håndtere fremtidige kriser enn en stor, men tross alt begrenset, oljeformue. For det eneste som er helt sikkert, er at denne ledighetsbølgen som nå rammer så hardt, ikke er den siste Norge kommer til å oppleve.