Samvirkeforetak - mange flere enn vi tenker over

I følge ferske tall fra Brønnøysundregistrene, kan det være så mange som ni til ti tusen virksomheter som faller inn under samvirkeloven. De finnes innen en rekke næringer og bransjer, og har betegnelsen SA, eventuelt BA eller (økonomisk) forening for de som ennå ikke har tilpasset seg samvirkeloven. En siste kategori er små, lokale andelslag/lutlag/partlag/økonomiske foreninger som ennå ikke er registrert i Brønnøysund, men som får pålegg om å skaffe seg organisasjonsnummer.

Ut fra foretaksformens særpreg, når er denne modellen særlig aktuell, og hvor finner vi samvirkeforetak i dag?

Samvirkeforetaket er svært egnet når medlemmene deltar aktivt i virksomheten som utøves, enten det gjelder felles markedsføring og salg av medlemmenes produkter/tjenester for å øke den enkeltes inntekt, eller det gjelder felles innkjøp for å redusere kostnadene for den enkelte. Terskelen for å etablere samvirkeforetak er lav, da det kun kreves to medlemmer og kravet til egenkapital defineres ut fra virksomhetens omfang og risiko.

Eksempler på bransjer der samvirkeforetak er godt egnet:

Produksjons-/konsulentsamvirke er samvirke mellom flere som utøver samme profesjon/virksomhet, eller som kompletterer hverandre for å tilby et større spekter av produkter eller tjenester. Et eksempel kan være en industri- eller en kunnskapsbedrift som er eid og drevet av de ansatte. Det er  mulig å være ansatt i eget samvirkeforetak på samme måte som en kan være ansatt i eget AS. Eksempel på bransjer: Arkitekter, grafiske designere, web-utviklere, advokater, legesentre, fysioterapiklinikker, osv.

I enkelte tilfelle er samarbeidet avgrenset til leie av felles lokaler, utstyr og personale, mens selve næringsvirksomheten utøves fra den enkeltes AS eller ENK.

Eksempler er musikere, sangere, skuespillere, billedkunstnere. Også her er medlemmene aktive utøvere av foretakets virksomhet, og det oppfattes naturlig å fordele inntekter og eventuelt årsoverskudd etter den enkeltes bidrag til virksomheten, f.eks. antall arbeidede timer, verdien av oppdrag den enkelte har utført, osv.

En annen, og kanskje vel så aktuell variant, kan også her være at den enkelte utøver er selvstendig næringsdrivende og ansvarlig for sin kunstneriske virksomhet, men at en samarbeider med andre om leie av lokaler for f.eks. atelier eller galleri, innkjøp og drift av kostbare maskiner og utstyr, felles bookingsentral, regnskapstjenester, o.l. Gjennom samarbeid med andre kan en spare kostnader, og således styrke den enkeltes økonomi.

Det finnes lange tradisjoner for samvirke innen håndverk og kunst i Norge. Samarbeid mellom kunstnere og håndverkere eksisterer innen både innkjøp, produksjon og salg. Det kan f.eks. dreie seg om etablering av felles verksteder, felles atelierer, felles utsalgssteder eller gallerier og felles innkjøpslag.

Her er det ofte flere selvstendig næringsdrivende som til sammen leverer varer og tjenester som bidrar til et større og mer helhetlig turismeprodukt enn det den enkelte makter alene. - En aktør kan ha overnattingstilbud, en annen serveringssted, en tredje er leverandør av kortreist mat og en fjerde leverer guidede turer, e.l. Sammen skaper de et større reiselivsprodukt og løpende inntekter og evt. årsoverskudd fordeles etter hvor mye den enkelte har omsatt for gjennom foretaket.

Bygdeservice og Inn på tunet-virksomehter er gode eksempler på hvordan samvirkemodellen kan brukes til å skape tilleggsinntekt til landbruket gjennom tjenesteyting. I bygdererviceforetakene går flere bønder sammen om et felles foretak som markedsfører og selger tjenester innen bygg- og anlegg, transport, vikar- og vaktmestertjenester, hytteservice, grøntanleggsarbeid mv.  I Inn på tunet-virksomhetene samarbeider bønder om å tilby ulike tjenester til f.eks. skoler, barnehager og til NAV. 

Mange er ikke klar over at et stort antall drosjesentraler er salgssamvirker mellom flere selvstendige drosjeeiere. Det samme gjelder mange transportsentraler på lastebilsiden.

Flere norske kraftselskaper er organisert som samvirkeforetak. Mange av disse utmerker seg med en aktiv rolle som samfunnsutvikler også mer generelt, typisk ved at de støtter tiltak i lokalsamfunnet økonomisk og på annen måte. I andre nordiske land er det flere eksempler på samvirkeforetak innen fornybar energi, som f.eks. vindkraft og bioenergi. I USA er samvirke i energisektoren svært utbredt. 

Det finnes en rekke eksempler på veilag, vann- og avløpslag organisert som samvirke. Det gjelder både i vanlige boligområder og i hytteområder.

Skepsis til ”privatisering” av omsorgssektoren er som oftest basert på motstand mot at store kommersielle aksjeselskaper skal tjene penger på å yte slike tjenester. Samvirkeforetak, derimot, er ikke basert på kapitalavkastning, men på å løse en oppgave i fellesskap, som f.eks. å skaffe til veie et godt omsorgs- eller helsetilbud. I Sverige er mange syke- og aldershjem lagt ned i utkantstrøk, og innbyggere og foresatte, eller ansatte, har gått sammen om å etablere nye tilbud. I europeisk og global målestokk omfatter samvirke innen helse- og omsorgssektoren ca. 50 millioner mennesker i et 50-talls land.

Flere hundre barnehager i Norge er eid og drevet av foreldre som samvirkeforetak. Foreldrene har et aktivt eierskap til barnehagen, og et eventuelt overskudd kommer virksomheten og dermed barna til gode.

Samvirkeformen kan også brukes innen skolesektoren. Et eksempel er nedleggingstruede grendeskoler som overtas av foreldre og innbyggere som private friskoler etter samvirkemodellen. I tillegg er en del av de alternative skolene drevet som samvirkeforetak.

Møteplasser er viktig i ethvert lokalsamfunn. Samvirkeformen er ofte brukt til å realisere samfunnshus, kino, teater, kafédrift, fritids- og ungdomsklubber og andre tiltak som skal komme fellesskapet til gode. Her kan mange delta med både kapital og dugnadsinnsats, og man får de sosiale gevinstene på kjøpet.

Andre eksempler kan være kabel-TV-lag, nærradiostasjoner, transporttjenester, bilkollektiv, treningsstudio, bok- eller videoutleie og innkjøps- og hjemmetjenester for eldre.