Hvem vil vi skal eie Norge?

av daglig leder i Samvirkene, Janne Log, på trykk i Fiskeribladet
Publisert: lørdag 02. mai 2020

Nordmenn mener eierskap er viktig og påvirker sysselsetting utviklingen av lokalsamfunnene og sysselsetting.  

En fersk rapport fra at Riksrevisjonen viser at endringene i kvotesystemet mellom 2004 og 2018 har bidratt til at fiskefartøyene eies av færre og større aktører. Eierkonsentrasjonen i fiskeflåten økte betydelig fra 2004 til 2018. I 2018 eide ti selskaper fartøyene som fisker opp rundt 80 prosent av torsketrålkvoten. Tilsvarende tall i 2004 var 25 prosent.

Rapporten fra Riksrevisjonen er viktig. Den er blant annet med på å underbygge at vi trenger en debatt om eierskap. Den norske modellen bygger på liten ulikhet, mangfold, samarbeid og felleskap. Forskning viser at økonomiske forskjeller reduserer tilliten i samfunnet. Og samtidig er tillit viktig for økonomisk effektivitet. Tillit er blant annet viktig for å løse fellesoppgaver på en effektiv måte. Og ulikhet og tillit er viktige drivere til lykke.

Den norske modellen er mye av forklaringen på hvorfor Norge år etter år blir kåret til å være blant de lykkeligste landene i verden. I årets ferske rapport ble Norge kåret til det femte lykkeligste landet i verden. Det er bare Finland, Danmark, Sveits, Island som gjør det bedre enn Norge på Wold Happiness Report.

En fersk opinionsundersøkelse fra Ipsos viser at 4 av 5 nordmenn mener eierskap er viktig. Og norsk eierskap står sterkt og anses som viktig. Kun 3 prosent mener utenlandsk eierskap er best. Vi mener eierskap er viktig for den økonomiske utviklingen i Norge, utviklingen av lokalsamfunnene og sysselsetting.

Vi mener eierskap er viktig for den økonomiske utviklingen av landet (82 prosent), for norske lokalmiljø (78 prosent) og for sysselsettingen i Norge (76 prosent). Når det gjelder nasjonalt vs utenlandsk eierskap svarer kun 3 prosent fortrekker utenlandsk eierskap.

Det er bare når det gjelder eierskapets påvirkning på ulikhetene i samfunnet, at befolkningen deler seg etter politisk ståsted. 71 prosent av de røde (definert av Ipsos til å omfatte Ap, SV, MDG, Rødt og Sp) mener eierskap påvirker ulikhetene i samfunnet, mens 51 prosent av de blå (definert av Ipsos til å omfatte Høyre, Frp, KrF og Venstre) mener det samme.

Ipsos har også spurte om hvilke de egenskaper folk forbinder med de ulike formene for eierskap. Statlig eide seslskaper, fylkeskommunale og kommunale selskap og samvirker forbindes med motstandsdyktighet mot dårlige tider, varige arbeidsplasser og kunnskap og kompetanse i Norge.

De aksjonæreide selskapene og de familieeide selskapene skårer høyt på at de vil være lønnsomme, ville lykkes med innovasjon og nyskaping og at de sikrer god konkurranse.

IMF spår en arbeidsledighet på 13 prosent i Norge som følge av den store nedstengingen forbindelse med korona. Til sammenligning har professor ved Norges Handelshøyskole Ola Grytten har ifølge Wikipedia beregnet at total arbeidsledighet under den store depresjonen fra 1930 til 1931 steg fra 6,4 i 1930 til 10,4 prosent i 1931.

Vi trenger et mangfoldig og verdiskapende eierskap. Men viktigere enn noen gang blir evnen til å sikre arbeidsplasser. Derfor er Riksrevisjonens rapport så viktig.