Sex med en gorilla

«Hvis du er i et bur med en gorilla, hvor ofte har du sex?» spør Emilie Stordalen (DN 24 september). Svaret er: så ofte som gorillaen vil.

I 2019 leverte Emilie Stordalen det viktigste næringspolitiske budskapet, da hun kommenterte bookingselskapenes makt i forhold til Choice-systemet.

Hun kunne like gjerne kommentert norsk eierskap og den norske modellen i møte med det teknologiske skiftet og globaliseringen: 

1. Utnytting av arbeidstakere

Forfatter av boka «Innleid og underbetalt – undercover i et arbeidsliv uten rettigheter», James Bloodworth, gikk undercover og tok jobb i blant annet Amazon og Uber.

I følge Bloodworth stiller Uber krav til sine sjåfører som om de var ansatte, men helt uten å gi dem rettighetene arbeidstakere normalt har – som sykepenger, pensjonssparing og feriepenger. Selskapet har flyttet hele risikoen over på sjåførene og skattebetalerne. Amazon betaler lav lønn, gir få rettigheter til sine ansatte og underlegger dem et svært strengt kontrollregime.

I tillegg bruker de nulltimerskontrakter som innebærer at antallet arbeidstimer varierer fra uke til uke. Disse gjør det vanskelig å planlegge egen økonomi, samtidig som de har en disiplinerende og kontrollerende effekt blant de ansatte som må konkurrere om betalte timer.

Dette gir plattformmonopolistene en økonomiske fordeler, fordi dette er arbeidsforhold vi ikke ønsker i Norge. I Norge skal det være avtalt et konkret arbeidsomfang og en stillingsprosent som samsvarer med det.

2. Den norske modellen svekkes

Norge har en langt høyere andel utenlandsk eierskap enn Sverige og Danmark.

I følge Eierskapsmeldingen eies nå rundt 40 prosent av aksjeverdiene på Oslo Børs av utenlandske investorer. Det tilsvarer verdier for over 1000 milliarder kroner.

Utenlandsk eierskap setter selve kjernen i den norske modellen på prøve, nemlig retten til medbestemmelse og rettighetene til fagforeningene, ifølge en FAFO-rapport. Den økte effektiviteten vi har oppnådd gjennom det norske trepartssamarbeidet reduseres gjennom økt byråkrati. Dette svekker norsk konkurransekraft.

3. Skjev beskatning

Google og Facebook er blant verdens fem mest verdifulle selskaper. I fjor betalte Schibsted over 90 ganger så mye skatt som Facebook, og nesten 70 ganger så mye skatt som Google. Samtidig har Google og Facebook 80 prosent av det digitale annonsemarkedet i Norge. Det er vanskelig å si at dette er like konkurransevilkår.

4. Tilløp til gigantomani

De globale plattformmonopolister av ledere med tilløp til gigantomani. Noen eksempler: ifølge Reed Hastings i Netflix «definerer vi hele menneskeheten i henhold til hva slags teknologi de bruker. Teknologi er ikke bare her og nå, det er også hvordan sivilisasjonen husker oss. Vi har stein alder, bronse alder, jern alder.» Og ifølge Satya Nadella i Microsoft «respekterer vår industri ikke tradisjon, bare innovasjon».

Når Stortinget skal diskutere eierskap på nyåret, bør de tenke på sitatet til Emilie Stordalen. Det er all grunn til å frykte for norsk eierskap og den norske modellen i møte med de globale teknologimonopolistene - minst like mye som Choice-systemet frykter bookingselskapene.