Klovner og rasister

Av daglig leder Janne Log, publisert i Dagens Perspektiv.
Publisert: torsdag 08. oktober 2020
Bilde

De fleste av oss opplever den amerikanske valgkampen som skremmende. Hvordan skal vi unngå at klovner og rasister kommer til Norge?

SYNSPUNKT. Den amerikanske valgkampen blir stadig mer spektakulær. Men det er ingen grunn til å tenke: «Det er sørgelig, stakkars dem!»

Nylig kom en rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB), som viste at Norges 1 prosent rikeste disponerer hele 20 prosent av inntektene i landet. Det er dobbelt så mye som vi har trodd. Og ifølge SSBs forskere er det også de aller rikeste som betaler minst skatt.

Samtidig viste bladet Kapitals oversikt over Norges 400 rikeste at landet vårt har fått 21 flere milliardærer det siste året. Det gir en total på 362 milliardærer i Norge.

Ulikhetene har økt i de fleste industrilandene, men aller mest i USA. Og ifølge økonomene Saez og Zucmann har de økonomiske forskjellene i USA har ikke har vært så store siden 1920-tallet.

Nå hevder stadig flere at ikke bare øker ulikhetene mer enn tidligere antatt, men konsekvensene av ulikhetene er langt større enn tidligere antatt. I løpet av kort tid er det kommet en rekke bidrag som ønsker å belyse konsekvensene økende ulikhet i USA.

Saez og Zucmann hevder at de økte ulikhetene har ført til at USA ikke lenger er et demokrati, men et samfunn er regjert eller kontrollert av en liten minoritet av de mest velstående innbyggerne.

Og den amerikanske forretningsadvokaten Marty Lipton som omtaler seg som en stor tilhenger av kapitalismen, frykter at de økende inntektsforskjellene skal endre det økonomiske systemet. Lipton mener at det er de økte forskjellene har endret politikken. Polariseringen har aldri vært større. Og resultatet er bla at Donald Trump har blitt president USA og USA har nettopp vært gjennom den verste den verste presidentdebatten gjennom tidene der presidentkandidatene brukte ord som «klovn», «rasist» og «hold kjeft». Og britene har fått Brexit. 

Lipton mener at det er de økte forskjellene har endret politikken.

Lipton frykter at de økte forskjellene kan føre til kapitalismen blir byttet ut med et langt mer ustabilt økonomisk system. På samme måten som de økte forskjellene har endret politikken. Og politikken har blitt endret, mer enn vi trodde var mulig

I august kom det et såkalt arbeidsnotat fra tre økonomer i CEPR-nettverket. Det viser at svarte amerikanere lever nesten åtte færre år enn hvite amerikanere. De har lavere inntekt, kan spare mindre og har høyere risiko for å dø.

I september publiserte den amerikanske storbanken Citi en rapport om de økonomiske konsekvensene av ulikheter mellom raser i USA. De siste 20 årene har rasisme og diskriminering av svarte innbyggere ført til et økonomisk tap som tilsvarer rundt ett års verdiskaping i verdens største økonomi.

En bok utgitt på Yale University Press i mars forsøker å dokumentere at økende ulikhet innad i et land bidrar til handelskonflikter mellom land. Forfatterne viser til at ulikheten øker innad også i Kina og Tyskland, som begge er i konflikt med USA om handel.

Norge er blant de landene i verden som har hatt lavest ulikhet i inntekt og formue. Liten ulikhet og høy tillit er viktige drivere til lykke og forklaringen på hvorfor Norge år etter år blir kåret til å være blant de lykkeligste landene i verden.

På årets liste havnet Norge på femteplass, etter Finland, Danmark, Sveits, Island (World Happiness Report).  USA havnet i år på 18. plass, mot 14. plass i 2014.

Ulikhetene i Norge er større enn tidligere antatt, de er økende og konsekvensene større enn tidligere antatt. Og fleste av oss opplever den amerikanske valgkampen som skremmende. Når sjokket har lagt seg må vi spørre; hvordan skal vi unngå at klovner og rasister kommer til Norge?