Gorillaer og demokrati (publisert i Dagens Perspektiv 18 februar)

av daglig leder i Samvirkene, interesseorganisasjonen for norske samvirker, Janne Log
Publisert: tirsdag 18. februar 2020
Bilde

Svaret er selvsagt så ofte gorillaen vil. Milliardæren, hotelleieren og investoren Petter Stordalen frykter de globale teknologigigantenes makt i forhold til Choice systemet.

Det er flere som frykter «vinneren tar alt». Siden midten av 1980-tallet har inntektsfordelingen blitt skjevere i de fleste industriland. Særlig i USA, men også i Norge. I følge de amerikanske økonomene Emmanuel  Saez og Gabriel Zucman har de økonomiske forskjellene i USA ikke har vært så store siden 1920-tallet.

Saez og Zucman har undersøkt endringene i det amerikanske skattesystemet etter at Donald Trump ble president, og funnet at kuttene i skatt på bolig og bedrifter, samt skattekuttene til de rikeste som republikanerne fikk gjennomslag for i 2017, har ført til at de 400 rikeste har den laveste totale skattesatsen av alle skattegrupper i USA.

Ikke bare har de rikeste blitt favorisert gjennom skattekutt, lederlønningene i USA har gått opp med 940 prosent siden 1978. I samme periode har lønningene til den vanlige arbeider kun gått opp med 12 prosent.

I en kommentar i The Times sier Saez og Zucman at USA nå har et rikmannsstyre (et plurokati som er en form for oligarki), dvs et samfunn er regjert eller kontrollert av en liten minoritet av de mest velstående innbyggerne.

En annen som er alvorlig bekymret er den anerkjente amerikanske forretningsadvokaten Marty Lipton som omtaler seg som en stor tilhenger av kapitalismen. Lipton frykter at den politiske uroen de økende inntektsforskjellene har ført til skal føre til at kapitalismen blir byttet ut mer et langt mer ustabilt økonomisk system. På samme måte som han mener de økte ulikhetene har endret politikken i USA.

Ulike eierskap har ulike styrker og svakheter. Og nå er økende ulikhet og svekket tillit reelle og voksende utfordringer. Vi må derfor diskutere hva slags eierskap som er best egnet til å møte disse utfordringene.

Og når det gjelder tillit, er det verdt å merke seg at de selskapene nordmenn har mest tillit til selskap statlig eid eller samvirkeeid. Det er Coop, Tine, NRK, Vinmonopolet og Felleskjøpet som gjør det best på Ipsos store omdømmekåring.

Når det gjelder statlig eierskap, er utgangspunktet til Regjeringen at staten kun ha eierandeler i selskaper når det er den beste løsningen for å ivareta ulike behov staten har. Privat eierskap bør være hovedregelen i norsk næringsliv.

Det er ikke bare statlig eierskap som har som hovedformål å ivareta behov. Samvirke opprettes for å møte et behov og innebærer bredt og langsiktig eierskap. Det betyr at investeringene ikke bare vurderes i forhold til hva som er lønnsomt på kort sikt, men også hva som vil være lønnsomt for fremtidige generasjoner. Samvirkene i Norge representerer i dag 2,8 millioner medlemmer, omsetter for 170 milliarder og har 88.000 ansatte.

Dette er et eierskap som har egenskaper som er veldig ulike egenskaper ved utenlandsk eierskap. I følge Eierskapsmeldingen som diskuteres på Stortinget i disse dager, eies nå rundt 40 prosent av aksjeverdiene på Oslo Børs av utenlandske investorer. Det tilsvarer verdier for over 1000 milliarder kroner. Norge har en langt høyere andel utenlandsk eierskap enn Sverige og Danmark. Og hovedutfordringene med utenlandsk eierskap, er at det svekker retten til medbestemmelse og rettighetene til fagforeningene, kjernen i den norske modellen. (Fafo/NITO)

Eierskap og styring må dreie seg om å løse felles samfunnsutfordringer. Når ulikheten øker og tilliten svekkes, svekkes selve fundamentet i den norske modellen.