Er alt helt annerledes denne gangen? 

Litt over ti år etter finanskrisen, er vi inne i en ny krise og resesjon.

Vi er nå inne den dypeste resesjonen siden 30-tallet. Oljeprisen har falt dramatisk og de offentlige utgiftene eksploderer. I følge Finansdepartementet vil avkastning fra oljefondet bli redusert «for all fremtid». Oljeformuen vår gjør det ikke billigere å finansiere de økonomiske tiltakene enn for andre land. Departementet advarer; «det som finansieres i dag, vil måtte betales av fremtidige generasjoner gjennom høyere skatter eller lavere offentlig forbruk».

IMF anslår en arbeidsledighet på 13 prosent i Norge som følge av den store nedstengingen i forbindelse med korona. Til sammenligning har professor ved Norges Handelshøyskole Ola Grytten beregnet at total arbeidsledighet under den store depresjonen fra 1930 til 1931 steg fra 6,4 i 1930 til 10,4 prosent i 1931 (Wikipedia).

I boka «This time is different» fra 2009 skriver Reinhart og Rogoff at all erfaring tyder på at det tar omtrent ti år før økonomien henter seg inn igjen etter en finansiell krise. Etter finanskrisen tok det ti år før veksten tok seg ordentlig opp, og arbeidsledigheten gikk ned igjen.  Kriser vil komme fra tid til annen. Selv om krisene er forskjellige, er det alltid noe å lære av historien.

Casestudier gjort av et av FNs forskningsinstitutter viser at virksomheter med langsiktig eierskap kom seg bedre gjennom finanskrisen enn andre og økte antallet ansatte. De viser særlig til finanssamvirker. Årsaken er langsiktigheten som gjorde at man har økonomiske reserver, og at disse ikke tas ut av virksomheten i samme grad som i aksjeselskap. Over tid bygger samvirker normalt opp buffere som gjør at organisasjonen gjør det bedre i vanskelige tider. Ingen har jo mulighet til å hente opparbeidet kapital.

En fersk rapport fra Samfunnsøkonomisk Analyse underbygger denne konklusjonen. I rapporten «Organisasjonsformer og eierskap» heter det at samvirker er eierskap som er motstandsdyktig mot dårlige tider og sikrer arbeidsplasser i nedgangstider.

Disse analysene stemmer med hva folks oppfatninger. De egenskaper nordmenn forbinder med samvirkeeierskap er motstandsdyktighet mot dårlige tider, varige arbeidsplasser og kunnskap og kompetanse viser en opinionsundersøkelse gjennomført av Ipsos. Undersøkelsen viser også at nordmenn mener eierskap er viktig og vi tror på nasjonalt eierskap. Vi mener eierskap er viktig for den økonomiske utviklingen av landet (82 prosent), for norske lokalmiljø (78 prosent) og for sysselsettingen i Norge (76 prosent).

Norge har hatt stor suksess med nasjonalt, bredt og langsiktig eierskap både innen energi og olje. Det er for eksempel bare femti år siden vi første gang fant olje gjennom prøveboring. Siden da har vi bygget opp et stort, internasjonalt oljeselskap og en stor leverandør- og supplyindustri. Den norske stat tar en stor del av inntekten fra petroleumsutvinningen. Det norske oljefondet er verdens største statlige fond og vi har et meget kompetent styringssystem. Norge har beholdt et nasjonalt, bredt og langsiktig eierskap, ble en rik nasjon og utviklet den norske modellen.                                                                         

Det er lenge siden et solid innslag av eierskap som er motstandsdyktig mot dårlige tider og sikrer arbeidsplasser har vært så viktig. I 2020 er det å være traust og langsiktig som teller. 

Kriser vil komme fra tid til annen. Derfor er et mangfold av eierskap viktig – også i finanssektoren.