Eierskap, sysselsetting og utviklingen av Norge

Av daglig leder Janne Log, publisert i Nationen.
Publisert: søndag 27. september 2020
Bilde

Det digitale skiftet er i ferd med å bli det store eierskiftet. Dette er særlig utfordrende for Norge som allerede har et stort utenlandsk eierskap.

USAs teknologisektor er nå verdt mer enn alle børsselskaper i Europa. Bare de kinesiske selskapene vokser like raskt. Og den store nedstengingen har gjort plattformselskapene, særlig Facebook og Amazon, enda mektigere. Begge nesten doblet overskuddene sine i andre kvartal.

I det norsk handels- og servicenæring sliter som følge av den store nedstegningen, har Amazon, verdens ledende plattform for kjøp og salg på nett, bekreftet at de kommer til Sverige. Og gjennom logistikksentre i Sør-Sverige vil de ha en direkte en inngang til blant annet Norge.

Amazon er som de andre plattformselskapene, svært forbrukervennlig og har nesten 40 prosent av all netthandelen i USA. Næringspolitisk er de langt mer krevende. De anklages stadig ofte for å presse konkurrentene ut av markedet.

I juli måtte de møte i den amerikanske kongressen og svare for anklager om at de samler inn og bruke brukerdata til å lage egne tilbud og på den måten presset andre aktører ut av markedet. Videre ble de anklaget for å tvinge forhandlere til å bruke Amazons egne lagre og logistikksystem, som fører til at de må øke prisene. Dette gir igjen rom for Amazons egenproduserte produkter.

Det har også vært mye fokus på hvordan Amazon behandler de som arbeider der. Forfatteren James Bloodworth, gikk undercover og tok jobb i Amazon. I følge Bloodworth betaler Amazon svært lav lønn, gir få rettigheter til sine ansatte og underlegger dem et svært strengt kontrollregime.

I Norge er dette heldigvis ulovlige arbeidsforhold, men det gir Amazon et økonomisk konkurransefortrinn sammenlignet med norske aktører. Dette fortrinnet blir ytterligere forsterket ved at Amazon, som de ande plattformgigantene, i praksis ikke betaler skatt i de landene de opererer i.

Vi er nå i en situasjon der mange norske aktører må gjøre en strategisk vurdering; er dette et marked Amazon kan bli interessert i? Hvis svaret er ja, da er det ikke plass til oss.

Allerede før Amazon kommer, har Norge en langt høyere andel utenlandsk eierskap enn Sverige og Danmark. I følge Eierskapsmeldingen eies rundt 40 prosent av aksjeverdiene på Oslo Børs av utenlandske investorer. Det tilsvarer verdier for over 1000 milliarder kroner.

En stor grad av utenlandsk eierskap er krevende av flere grunner:

1) Utenlandsk eierskap er ikke med på å styrke den norske modellen. Den økte effektiviteten vi har oppnådd gjennom det norske trepartssamarbeidet reduseres gjennom økt byråkrati ved utenlandsk eierskap. (FAFO).

2) Utenlandsk eierskap er utfordrende i forhold til styringskompetanse. Utenlandske eiere over tid bygget opp viktig styringskompetanse knyttet til forvaltning av norske ressurser utenfor landets grenser (Samfunnsøkonomisk Analyse).

3) Utenlandsk eierskap gir en sårbarhet i nedgangstider. I nedgangstider har selskapene en tendens til å verne om hjemmebasene ved nedbemanninger, som vil kunne gi konsekvenser for norske arbeidsplasser. (Samfunnsøkonomisk Analyse).

4) Selv om plattformselskapene er svært forbrukervennlige, foretrekker vi nasjonalt eierskap. Kun 3 prosent mener utenlandske eiere er best (IPSOS). Vi mener nasjonalt eierskap er viktig for den økonomiske utviklingen av landet, for norske lokalmiljø og for sysselsettingen i Norge

Hvordan skal vi styrke og utvikle norsk eierskap, styringskompetanse og den norske modellen i det som er i ferd med å bli det store eierskiftet? Dette burde bekymre norske politikere – et år før valget.