Den amerikanske korona-vinnerene

Mens situasjonen for nasjonal handels- og tjenestenæring kritisk, er plattformgiganten Amazon i ferd med å ansette 175.000.

I kriser er det mange som taper og noen få som vinner. Vanligvis tenker vi at dette gjelder i en nasjonal kontekst. Men i en global verden må vi tenke globalt.

Samtidig som situasjonen for nasjonal handels- og tjenestenæring er kritisk, har plattformgiganten Amazon, etter koronautbruddet, annonsert at de skal ansette 175.000. Og Jeff Bezos, grunnlegger av Amazon og verdens rikeste mann er blitt 250 milliarder kroner rikere siden krisen startet.

En positiv virkning av den sosiale isolasjon er at digitaliseringen aldri gått raskere. Alle møter, all undervisning og mange kulturelle aktiviteter skjer på digitale plattformer. Vi kan også rapportere helsesymptomer digitalt. Og Folkehelseinstituttet har sammen med Direktoratet for e-helse, Forskningsrådet og Simula, utviklet en smittesporingsapp. Appen kan følge med på og analysere hvor folk i Norge oppholder seg og hvem de er i nærheten av. 

I Kina har Alibaba bygget et diagnosesystem basert på kunstig intelligens. De hevder at de nå kan diagnostisere pasienter med 95 % treffsikkerhet på sekunder. Konsekvensen kan bli at verdenssamfunnet i større grad tør stole på at kunstig intelligens faktisk kan predikere reelle og uforutsette situasjoner når den brukes riktig.

For forbrukerne er det mange fordelene med plattformselskapene. Men nærings- og konkurransepolitisk er det krevende med de globale gigantene. Plattformselskapene er mer verdt jo flere som bruker dem. Når «alle» handler bruker en plattform, skal det svært mye til å bygge en konkurrerende plattform som tilbyr det samme. Samtidig gir størrelse en unik forbrukerinnsikt – i en tid der brukerdataene har aldri vært verdt mer.

Når digitaliseringen nå går så raskt, må vi øke plattformbevisstheten vår. For nasjonalt eierskap er viktig. I følge en Ipsos undersøkelse, som ble gjennomført på oppdrag fra Samvirkene, rett før Koronapandemien nådde Norge, mener 7 av 10 at nasjonalt eierskap er best.

Bruker flere av oss norske plattformer, blir disse både mer konkurransedyktige og den norske kompetansebasen styrkes. Og det er mange norske oppstartsselskaper som er helt på høyden med de internasjonale konkurrentene. Noen av disse er; Whereby, Kolonial, Tise, Morgenlevering, Poio, Kahoot, boost.ai, Bilkollektivet, Eqality Check, vierlive.no, Lawbotics, Fjong og CHOOSE. 

Koronaen har vist oss et samfunnet de færreste av oss ønsker. Tomme gater, tomme serveringssteder, tomme butikker, tomme frisører, et tomt, skall av det som vi plutselig oppdager hadde vært et varmt og livlig lokalmiljø.

Alle disse teknologi-, kompetanse-, service- og kulturbedriftene er små biter i et puslespill som til sammen gir oss et levende samfunn. Og som gjør at vi år etter år blir kåret til å være blant de lykkeligste landene i verden. I årets ferske rapport ble Norge kåret til det femte lykkeligste landet i verden. (Wold Happiness Report)

I alle kriser er det mange som taper og noen få som vinner. Dette må vi forholde oss aktivt til. For det er vi som skal bestemme hvordan Norge skal se ut etter koronaens herjinger. Og det er vi som skal leve med det.