Norge eies fremdeles av menn
Da er det 8 mars igjen – og vi bør koste på oss en kjapp likestillingsstatus.
Andelen kvinner som deltar på arbeidsmarkedet er høyere i Norge enn i mange andre land. Men fremdeles arbeider flest kvinner innen politikk og organisasjon.
Og fremdeles ledes kun 13 av de totalt nesten 200 selskapene på Oslo Børs av kvinner. Og enda verre i et likestillingsperspektiv er det at menn eier nær 80 prosent av de private aksjeverdier på Oslo Børs.
Det betyr at norske menn har 134 milliarder kroner mer i formue enn kvinner. I tillegg er langt flere menn enn kvinner som har suksess som gründere.
10 prosent av super-startups startes av en kvinne:
Andelen som er selvstendig næringsdrivende eller gründere er lavere i Norge enn i andre europeiske land.
Det startes opp et stort antall bedrifter i Norge hvert år. Og det er nesten like mange kvinner som menn som sier at de ønsker å bli gründere, om lag 45 prosent.
Likevel er bare 30 prosent av gründerne i Norge kvinner, dette inkluderer både AS/ASA og enkeltpersonforetak.
Andelen kvinner blir stadig mindre jo lenger man beveger seg mot vekstbedriften. Kun 20 prosent av alle aksjeselskaper som opprettes, opprettes av kvinner.
Til gjengjeld lykkes kvinner når de starter aksjeselskap. For 19 prosent av bedriftene som har overlevd etter fem år, har kvinnelige entreprenører. For oppstartsbedrifter med omsetningsvekst på mer enn 10 prosent årlig, er kvinneandelen rundt 10 prosent.
I Norsk venturekapital sin database over alle bedrifter som har profesjonelle såkorn- og venturefond inne på eiersiden, er kvinneandelen kun fire prosent. Dette er bedrifter som gjerne omtales som innovasjonsdrevne høyvekstbedrifter.
Risikokapitalen velger menn:
På veien fra drømmen om entreprenørskap til etablering av bedrifter med vekst og høy verdiskaping faller kvinnene fra.
En av årsakene er at kvinner har mindre tilgang på kapital enn mannlige entreprenører.
Mange kvinnelige gründere opplever å møte større krav gjennom screening og dokumentasjon enn menn når de skal hente inn kapital. For lite mangfold i finansnæringen kan påvirke muligheten for at gode prosjekter med kvinnelige entreprenører får tilgang til finansiering.
Kvinnelige forbilder:
Forskningen trekker i retning av at kvinnelige forbilder betyr mer enn mannlige forbilder når det gjelder karrierevalg. Vi har for få eksempler på suksessfulle entreprenørbedrifter drevet frem av kvinner.
En av de største suksesshistoriene er Hilde Midthjells etablering av Dermanor og senere Dale of Norway. De siste årene har vi også fått flere kvinnelige teknologigründere som Grete Sønsteby i N2 Applied og N2 Agri, Sigrun Syversen i Fjong, Kari Dolva i No Isolation, Helene Djupesland i Optinose, Kjersti Eline Tønnessen Busch i SALT, Silvija Seres i LØRN, Stine Andreassen i Wa.Works. og Jeanette Kvisvik i Villoid.
Det tar mange år å endre kultur og holdninger, men vi ser en bedring. Stadig flere bidrar til å løfte debatten.
Startup-miljøer og kvinnenettverk over hele landet blomstrer, entreprenørskap er pensum flere steder i skolen og på universitetene – og det er stadig flere kvinner som går foran og viser vei.
Vi håper og tror at dette gir et oppsving for gründerskap generelt og for kjønnsbalansen blant gründere spesielt.
For skal kvinner bli mer likestilte, må de eie mer.
