Nordmenn mener eierskap er viktig

Av daglig leder i Samvirkene, Janne Log, publisert i Stavanger Aftenblad
Publisert: tirsdag 05. mai 2020

Er eierskap viktig, i så fall hvorfor og hvem bør eie Norge? Endelig vet vi hva den norske befolkningen mener.

Befolkningen mener eierskap er viktig. En fersk opinionsundersøkelse fra Ipsos viser at vi mener eierskap er viktig for den økonomiske utviklingen i Norge, utviklingen av lokalsamfunnene og sysselsetting.

Undersøkelsen viser at det er stor enighet i Norge når det gjelder eierskap. Vi har mest tro på børsnoterte selskap, etterfulgt av statlige selskap, samvirkeeide selskap og familieeide selskap.

Vi mener eierskap er viktig for den økonomiske utviklingen av landet (82 prosent), for norske lokalmiljø (78 prosent) og for sysselsettingen i Norge (76 prosent). Når det gjelder nasjonalt vs utenlandsk eierskap svarer kun 3 prosent fortrekker utenlandsk eierskap.

Det er bare når det gjelder eierskapets påvirkning på ulikhetene i samfunnet, at befolkningen deler seg etter politisk ståsted. 71 prosent av de røde (definert av Ipsos til å omfatte Ap, SV, MDG, Rødt og Sp) mener eierskap påvirker ulikhetene i samfunnet, mens 51 prosent av de blå (definert av Ipsos til å omfatte Høyre, Frp, KrF og Venstre) mener det samme.

Ipsos har også spurte om hvilke de egenskaper folk forbinder med de ulike formene for eierskap. Nordmenn forbinder flest egenskaper ved statlig eierskap. Statlig eierskap forbindes med motstandsdyktighet mot dårlige tider, varige arbeidsplasser og kunnskap og kompetanse i Norge.

Vi forbinder de samme egenskapene ved kommunale og fylkeskommunale selskap, men der er den lokale orienteringen sterkere. Samvirker blir også forbundet med disse egenskapene, men i svakere grad.

Det er også verdt å merke seg at det er selskap som er statlig eid eller samvirke eid som har best omdømme. På de fem øverste plassene på Ipsos årlige omdømmekåring er Coop, Tine, NRK, Vinmonopolet og Felleskjøpet. Dette er selskap med bredt, langsiktig og nasjonalt eierskap.

De aksjonæreide selskapene skåret høyt på at de vil være lønnsomme, ville lykkes med innovasjon og nyskaping og at de sikrer god konkurranse. De familieeide selskapene blir forbundet med de same egenskapene, men i svakere grad.

Den norske modellen bygger på liten ulikhet, mangfold, samarbeid og felleskap. Forskning viser at økonomiske forskjeller reduserer tilliten i samfunnet. Tillit er blant annet viktig for å løse fellesoppgaver på en effektiv måte. Liten ulikhet og høy tillit er viktige drivere til lykke og forklaringen på hvorfor Norge år etter år blir kåret til å være blant de lykkeligste landene i verden. I årets ferske rapport ble Norge kåret til det femte lykkeligste landet i verden. Det er bare Finland, Danmark, Sveits, Island som gjør det bedre enn Norge på Wold Happiness Report.

IMF spår en arbeidsledighet på 13 prosent i Norge som følge av den store nedstengingen forbindelse med korona. Og bare i mars er ledighetsøkningen den største i en enkeltmåned noen gang. Til sammenligning har professor ved Norges Handelshøyskole Ola Grytten har ifølge Wikipedia beregnet at total arbeidsledighet under den store depresjonen fra 1930 til 1931 steg fra 6,4 i 1930 til 10,4 prosent i 1931.

Vi trenger et mangfoldig og verdiskapende eierskap. Men viktigere enn noen gang blir evnen til å sikre arbeidsplasser. Og de selskapene som nordmenn mener er best til å sikre den økonomiske utviklingen av landet, norske lokalmiljø og sysselsettingen i Norge er statlig eide, fylkes- eller kommunale eller samvirke eid. Plutselig er «greed is good» så 80-talls. I 2020 er det traust og langsiktig som teller.