Nasjonalt eierskap i en perfekt storm
Coop, Tine, NRK, Vinmonopolet og Felleskjøpet har to ting felles; best omdømme og langsiktig, nasjonalt eierskap.Hvorfor er eierskap i ferd med å bli et tema? Vi er i et digitalt skift. Plattformselskapene, i hovedsakelige amerikanske og asiatiske, har utfordrer de tradisjonelle forretningsmodellene. Og de er så store at de er som globale monopolister å regne. De fem største selskapene, Amazon, Google, Facebook og Microsoft har en høyere verdi enn samlet BNP i land som Storbritannia, Frankrike eller Italia og en brukermasse på størrelse med et større land. Og de er mange. Det finnes nå omkring 175 digitale plattformselskaper som hver har en verdi på over 1 milliarder dollar. Av disse er 70 prosent fra USA, 22 prosent fra Asia og fire prosent fra Europa.
Nærings- og konkurransepolitisk er det svært krevende å håndtere disse globale plattformselskapene. Og stadig oftere stilles spørsmålet; er de store teknologi monopolistene nå for mektige til at de kan reguleres?
Midt oppe i dette globale teknologiske skiftet, har Norge en annen eierskapsutfordring. Norge har allerede en høyere andel utenlandsk eierskap enn Norge og Sverige. Og nesten halvparten av alle oppkjøp i Norge skjer nå i utenlandske interesser (SSB).
Det er særlig en utfordring med utenlandsk eierskap. Utenlandsk eierskap utfordrer kjernen i den norske modellen. Ifølge NITO blir det mindre bedriftsdemokrati og mer byråkrati, regelstyring og hierarki når utenlandske selskaper går inn i norske virksomheter. Den økte effektiviteten vi har oppnådd gjennom det norske trepartssamarbeidet reduseres gjennom økt byråkrati. Dette gjør at norsk næringsliv blir enda mer sårbart.
I det vi trenger å ruste oss best mulig i et digitalt skift i konkurranse med globale monopolister med skattefordeler, svekkes det langsiktige, nasjonale eierskapet og vårt viktigste konkurransefortrinn; den norske modellen.
I et globalt, teknologisk skift ønsker det norske folk langsiktig, nasjonalt eierskap og styring - særlig av landets viktigste selskaper. Plutselig har traust og fremtidsrettet blitt to sider av samme sak.
