Ikke det siste kriseåret

Av daglig leder i Samvirkene, Janne Log, publisert i Dagbladet.
Publisert: lørdag 26. desember 2020
Bilde

Selv om kriser er forskjellige, er det alltid noe å lære av historien. For 2020 blir ikke blir det siste kriseåret Norge vil oppleve.

Kriseåret 2020 er snart over, men ikke krisen. Mange bedrifter går ut av 2020 og inn i 2021 med omsetningssvikt. Ifølge NHO vurderer hver femte småbedrift konkursrisikoen som reell. Nav har varslet høy ledighet fram til 2022. Og adm.dir. i NHO, Ole Erik Almlid, har allerede vært ute og sagt at krisepakkene og kompensasjonsordningene ikke kan stoppe ved 1. mars.

Et viktig tema i valgåret 2021 blir hvordan sikre at folk har jobber.

Det har allerede vært rullet ut flere krisepakker på titalls milliarder. Men oljeformuen gjør det ikke billigere for oss å finansiere de økonomiske tiltakene, enn for andre land. Finansdepartementet advarer; «Det som finansieres i dag, vil måtte betales av framtidige generasjoner gjennom høyere skatter eller lavere offentlig forbruk».

I boka «This time is different» skriver Reinhart og Rogoff at all erfaring tyder på at det tar omtrent ti år før økonomien henter seg inn igjen etter en krise. Etter finanskrisen tok det ti år før veksten tok seg ordentlig opp, og arbeidsledigheten gikk ned igjen.

Selv om kriser er forskjellige, er det alltid noe å lære av historien. Studier gjort av et av FNs forskningsinstitutt viser at i virksomheter med langsiktig eierskap, økte antall ansatte og de kom seg bedre gjennom finanskrisen enn andre. De nevner særlig finanssamvirker.

Årsaken er langsiktigheten som gjorde at man har økonomiske reserver, og disse at ikke tas ikke ut av virksomheten i samme grad som i aksjeselskap. Over tid bygger samvirker normalt opp buffere som gjør at organisasjonene takler vanskelige tider bedre enn andre.

En rapport fra Samfunnsøkonomisk Analyse viser det samme. I rapporten heter det at samvirker er motstandsdyktige og skjermer de ansatte og gjør det bedre i nedgangstider.

I samme rapport heter det at utenlandsk eierskap gir en sårbarhet i nedgangstider. I nedgangstider har selskapene en tendens til å verne om hjemmebasene ved nedbemanninger, som vil kunne gi konsekvenser for norske arbeidsplasser. Og at utenlandsk eierskap er utfordrende i forhold til styringskompetanse. Utenlandske eiere har over tid bygget opp viktig styringskompetanse knyttet til forvaltning av norske ressurser utenfor landets grenser.

Og i en rapport fra Fafo, på oppdrag fra NITO, heter det at utenlandsk eierskap svekker den norske modellen. Den økte effektiviteten vi har oppnådd gjennom det norske trepartssamarbeidet reduseres gjennom økt byråkrati ved utenlandsk eierskap. Den norske modellen er Norges viktigste konkurransefortrinn og bygger på liten ulikhet, mangfold, samarbeid og fellesskap. Og den er mye av forklaringen på hvorfor Norge år etter år, blir kåret til å være blant de lykkeligste landene i verden. I Wold Happiness Report for 2020 ble Norge kåret til det femte lykkeligste landet i verden.

Pandemien er en viktig påminnelse på at hvor viktig et langsiktig eierskap er. Evnen til å sikre arbeidsplasser, bygge kompetanse og ta vare på og utvikle den norske modellen er viktig for Norges konkurransekraft også i kriser.

Det alltid noe å lære av historien. Fra finanskrisen kan vi ta med oss at virksomheter med langsiktig eierskap, kom seg bedre gjennom krisen. Fra pandemien kan vi ta med at ved store nedstengninger går milliardene fort unna i tiltakspakker. For 2020 blir ikke blir det siste kriseåret Norge vil oppleve.