God sommer!

Eierskapsdebatten Norge har stort sett vært begrenset til for eller mot statlige eierskap og debatten om for eller mot formuesbeskatning. Dette er en polariserende og begrensede debatt.

Vi står midt i et teknologisk skift ledet an av globale plattformmonopolister, som bla Facebook og Amazon. Det langsiktige, nasjonale eierskapet og dermed vårt viktigste konkurransefortrinn; den norske modellen og den nasjonale kompetansen svekkes. Vi må øke bevisstheten om eierskap.

Derfor er dette temaet for årets Samvirkefrokost; Hvem vil vi skal eie Norge? I år sendes Samvirkefrokosten som to live podcaster 20 oktober med følgende debattanter:

• Finans & eierskap: Partileder og statsministerkandidat Jonas Gahr Støre, adm dir i FinansNorge Idar Kreutzer og adm dir i Kredinor Tor Bertnsen
• Handel & eierskap: Partileder og statsministerkandidat Jonas Gahr Støre, konsernsjef i Coop Geir Inge Stokke og adm dir i Virke, Ivar Horneland Kristensen

Ellers har vi denne våren arbeidet med å løfte problemstillingen; «Hvem skal eie Norge?», i mediene og i diverse pod caster (se nettsidene våre).  Og vi har arbeidet med å få mer fakta vi kan bruke i debatten om eierskap.

Vi har fått Ipsos til å spørre det norske folk «Hvem vi vil skal eie Norge?» og vi har fått Samfunnsøkonomisk Analyse til å analysere:  «Hvem eier Norge?».

Her er de viktigste funnene:

Hvem vil vi skal eie Norge? (Ipsos)

• 4 av 5 nordmenn mener eierskap er viktig.
• Nordmenn tror på nasjonalt eierskap, kun 3 prosent mener utenlandske eiere er best
• Nordmenn mener eierskap er viktig for den økonomiske utviklingen av landet (82 prosent), for norske lokalmiljø (78 prosent) og for sysselsettingen i Norge (76 prosent).
• Nordmenn forbinder følgende egenskaper ved statlig eierskap, kommunale og fylkeskommunale selskap og samvirkene forbindes med motstandsdyktighet mot dårlige tider, varige arbeidsplasser og kunnskap og kompetanse i Norge.
• Det er stor enighet i Norge når det gjelder eierskap. Det er bare når det gjelder eierskapets påvirkning på ulikhetene i samfunnet, at befolkningen deler seg etter politisk ståsted. 71 prosent av de røde (definert av Ipsos til å omfatte Ap, SV, MDG, Rødt og Sp) mener eierskap påvirker ulikhetene i samfunnet, mens 51 prosent av de blå (definert av Ipsos til å omfatte Høyre, Frp, KrF og Venstre) mener det samme.
• Funnet om at nordmenn tror på norske eiere, understøttes av Ipsos årlige omdømmekåring. De selskapene som har best omdømme er Coop, Tine, NRK, Vinmonopolet og Felleskjøpet. Dette er statlig eide selskap eller samvirke eide.

Hvem eier Norge? (Rapport om eierskap av Samfunnsøkonomisk Analyse)

• Samvirkene i Norge har 2,8 millioner medeiere, 94.000 ansatte og 250 milliarder i omsetning.
• Samvirker er kjennetegnet ved at de er eid av medlemmer og opprettet for å ivareta medlemmenes langsiktige mål. Samvirker og stiftelser er mer stabile over tid enn andre kommersielle foretak.
• Data for norske samvirker understøtter funn i internasjonal litteratur om samvirker:
  • sysselsettingen i samvirker er i stor grad skjermet i nedgangskonjunkturer.
  • samvirker gjør det bedre enn andre virksomheter i nedgangskonjunkturer
  • ansatteeide virksomheter er mer produktive
• Samvirker og stiftelser er at de ikke så lett kan selges eller kjøpes opp. Det gjør at samvirker og stiftelser representerer en eiermessig stabilitet i norsk næringsliv. Dersom man er opptatt av norsk eierskap er det viktig at samvirkene overlever.
• Utenlandske eiere over tid bygger opp viktig styringskompetanse knyttet til forvaltning av norske ressurser og kompetanse utenfor landets grenser.
• Utenlandsk eierskap gir en sårbarhet i forhold til sterke konjunkturutslag i nedgangstider. Ved nedgangstider er det en tilbøyelighet til å verne om foretakenes hjemmebase ved nedskaleringer.

Med dette som utgangspunkt skal vi arbeide videre med å løfte eierskapsdebatten og samvirke-eierskapets fortrinn.