Nedenfor følger innspill fra Samvirkene, interesseorganisasjonen for norske samvirkene. Vi representerer 2.8 millioner medlemmer, 88.000 ansatte og 170 milliarder i omsetning. Våre medlemmer er norske samvirker i alle bransjer og over hele landet. Våre medlemmer er norske samvirker i alle bransjer og over hele landet. 

Innspill

Samvirkene mener at vi trenger en nasjonal plan for å styrke det langsiktige, brede, nasjonale eierskapet og sikre og utvikle vårt viktigste konkurransefortrinn; den norske modellen.

Av dette følger at når man skal beskrive næringsutviklingen i de ulike delene av landet må eierskap være en viktig paramenter. Ulike geografiske områder har ulikt eierskap og ulike eierskap har ulike egenskaper. Dette kan påvirke konkurransekraften på kort og lengre sikt.

Bakgrunn for innspillet

Vi står midt i et digitalt skift. Det finnes nå omkring 175 digitale plattformselskaper som hver har en verdi på over 1 milliarder dollar. Av disse er 70 prosent fra USA, 22 prosent fra Asia og fire prosent fra Europa.

De digitale plattformselskapene treffer de fleste bransjer knallhardt. De disruperer de tradisjonelle forretningsmodellene – også lokalt. Nærings- og konkurransepolitisk er det svært krevende å håndtere de globale plattform-monopolistene. Og stadig oftere stilles spørsmålet; er de nå for mektige til at de kan reguleres?

Ifølge Eierskapsmeldingen eies nå rundt 40 prosent av aksjeverdiene på Oslo Børs av utenlandske investorer. Det tilsvarer verdier for over 1000 milliarder kroner. Dette betyr at Norge har en langt høyere andel utenlandsk eierskap enn Sverige og Danmark. Nesten halvparten av alle oppkjøp i Norge skjer nå i utenlandske interesser (SSB). De utenlandske eierne tar ut mer i utbytte enn de norske eierne – og de tar ut stadig mer. Utenlandsk eierskap kan bli en enda større utfordring. Med stadig økende politisk og finansiell uro, vil utenlandsk kapital i enda større grad søke mot trygge havner som Norge.

Utenlandsk eierskap utfordrer selve kjernen i den norske modellen. I følge Fafo blir det mindre bedriftsdemokrati og mer byråkrati, regelstyring og hierarki når utenlandske selskaper går inn i norske virksomheter. Den økte effektiviteten vi har oppnådd gjennom det norske trepartssamarbeidet reduseres gjennom økt byråkrati. Dette gjør at norsk næringsliv blir enda mer sårbar.

En annen utfordring er økende ulikhet. Ifølge Stortingsmeldingene «Muligheter for alle. Fordeling og sosial bærekraft» øker kapitalen sin andel av inntekten i de fleste land, også i Norge. En av de viktigste pilarene i den norske modellen er liten ulikhet, derfor er eierskap en relevant parameter når verdiskaping på kort og lang sikt skal diskuteres.

I det vi trenger å ruste oss best mulig i et digitalt skift i konkurranse med globale teknologimonopolister, må vi styrke vårt viktigste konkurransefortrinn; den norske modellen.

Derfor trenger vi en debatt om hvem vi vil skal eie norsk næringsliv, hvordan vi skal ta vare på og utvikle den norske modellen og hva slags eierskap som er best egnet til å løse bærekraftsutfordringene. Eierskap er en viktig del av hva som hemmer og hva fremmer lønnsom næringsutvikling på kort og lang sikt– også i distriktene.

Forslag til tiltak:

  • NOUen må løfte fram sammensetningen av eierskap og betydningen dette har og kan ha for verdiskaping på kort og lang sikt. Da får følgende: «Regjeringen vil føre en politikk som styrker det private, norske eierskapet. Lokalt eierskap er viktig for utviklingen i hele Norge» en faktisk effekt.

Vi viser til invitasjon fra Finansdepartementet av 17 desember 2019.

Høring - forslag til endringer i hvitvaskingsregelverket – EUs femte hvitvaskingsdirektiv

Nedenfor følger innspill fra Samvirkene, interesseorganisasjonen for norske samvirkene. Vi representerer 2.8 millioner medlemmer, 88.000 ansatte og 170 milliarder i omsetning. Våre medlemmer er norske samvirker i alle bransjer og over hele landet. 

Samvirkene har selvsagt forståelse for viktigheten av å bekjempe hvitvasking og terrorfinansiering. Etter Samvirkenes vurdering må det likevel være slik at nytten av tiltakenemå veies opp mot hvilken betydning det vil ha for de berørte selskapene. Når det gjelder forslag om at samvirkeforetak med innskuddsvirksomhet skal omfattes av hvitvaskingsloven, er vår konklusjon at forslaget ikke er tilstrekkelig utredet.

Etter Samvirkenes vurdering burde Finanstilsynet beskrevet de berørte virksomhetene nærmere, og i større grad gjort rede for hvorfor de mener risikoen for hvitvasking i samvirkeforetak er så stor at virksomheten må omfattes av hvitvaskingsloven. Konkurransevirkninger for virksomhetene som foreslås omfattet av hvitvaskingsloven er heller ikke vurdert, og det er ikke vurdert om målene kan oppnås med mindre byrdefulle tiltak. Det er også uklart hva som ligger i begrepet innskuddsvirksomhet. Det er viktig åbelyse og problematisere dette, fordi en stor andel av samvirkene har andelsinnskudd. Beløpet kan være nede i noen hundrelapper.

Samvirkene antar at forslaget kan påvirke konkurransen i alle næringer hvor det finnes samvirkeforetak med innskuddsvirksomhet. Det er for eksempel uklart hvilke konsekvenser forslaget vil få for samvirker som er i direkte konkurranse med andre selskapsformer som ikke omfattes av hvitvaskingsloven. Det fremgår av høringsnotatet at 76 samvirker har innskuddsvirksomhet (pr juni 2019). Høringsnotatet gir imidlertid ingen nærmere beskrivelse av i hvilke bransjer vi finner de aktuelle samvirkeforetakene i. På denne bakgrunn er det derfor vanskelig å vurdere konkurransevirkningene av forslaget. Helt generelt kan man anta at alle samvirkeforetak som konkurrerer med andre selskapsformer vil få en ulempe. Etter Samvirkenes vurdering er dette en svakhet ved utredningen. Slik Samvirkene forstår det, er samvirkeforetak med innskuddsvirksomhet ellers i Europa ikke omfattet av hvitvaskingsregelverket. Samvirkene mener at Finanstilsynet burde sett nærmere på begrunnelsen for dette og om forslaget til lovendring vil ha konkurranseeffekter for norske samvirkeforetak sammenlignet med europeiske.

Samvirkene kan heller ikke se at små virksomheter er vurdert i høringsnotatet. Det gis imidlertid ingen beskrivelse av størrelsen på de 76 virksomhetene (pr juni 2019), bransjen, innskuddsvirksomheten eller virksomhetenes omsetning. Følgelig er det heller ingen vurdering av hvordan regelendringen vil virke for små virksomheter. En beskrivelse av de aktuelle samvirkeforetakene sammen med en vurdering av behovet for unntak eller lengre overgangsregler for små foretak ville styrket utredningen. Samvirkene er videre usikre på om det er nødvendig å innføre like hvitvaskingskrav for alle aktører, i så fall burde dette i større grad vært vurdert og presisert.

Vår konklusjon er derfor at forslaget ikke er tilstrekkelig utredet. Forslaget bør på utredes ytterligere og begrunnes nærmere, før et eventuelt forslag fremmes for Stortinget.

Med vennlig hilsen
Janne Log
Samvirkene