Nok makt til Jeff Bezos
Amazon bør brytes opp, sier stadig flere. Sist ute var Elon Musk på Twitter
Konsekvensene av den store nedstengingen har vært dramatisk hos nasjonal handels- og tjenestenæring. Samtidig har det vært full fres hos plattformgiganten Amazon. De har ansatt 175.000 personer siden mars og Amazon-aksjen har steget mer enn 50 prosent bare i år. Og Jeff Bezos, grunnlegger av Amazon, som er verdens rikeste mann har aldri vært rikere. Bezos har nå en formue på over 170 milliarder dollar. Dvs at han helt alene kunne dekket alle Norges utgifter i coronaåret 2020. Og nå spår stadig flere at Amazon, verdens største netthandel, kommer til Norden i løpet av sommeren.
Fallende marginalkostnader, knallsterke merkevarer og brukervennlige løsninger har gjort at plattformselskap som Facebook, Google, Amazon og Apple nesten har blitt globale monopoler. Den monopollignende posisjonen gjør at de får en enorm makt over både ansatte og de som tilbyr varer og tjenester på plattformen.
Og stadig flere mener nå at de har langt mer makt enn de klarer å håndtere. «Monopoler er feil», tweeter Elon Musk i harde skyts mot Amazons Jeff Bezos. Meldingene fra Musk kommer etter at en forfatteren Alex Berenson, skrev på sosiale medier om at han ikke får utgitt boken sin via Amazon. Boken er nå tilgjengelig via e-boktjenesten Kindle. Amazon har ikke kommentert twitter-meldingen fra Musk, men sier at Berenson sin bok ble blokkert ved en feil. Forfatteren skrev følgende på Twitter etter at Amazon godkjente boken: «Takk til Elon Musk og alle som hjalp.»
Forfatter av boka «Innleid og underbetalt – undercover i et arbeidsliv uten rettigheter», James Bloodworth, gikk undercover og tok jobb i blant annet Amazon og Uber.
I følge Bloodworth stiller Uber krav til sine sjåfører som om de var ansatte, men helt uten å gi dem rettighetene arbeidstakere normalt har – som sykepenger, pensjonssparing og feriepenger. Selskapet har flyttet hele risikoen over på sjåførene og skattebetalerne. Amazon betaler lav lønn, gir få rettigheter til sine ansatte og underlegger dem et svært strengt kontrollregime.
I tillegg bruker de nulltimerskontrakter som innebærer at antallet arbeidstimer varierer fra uke til uke. Disse gjør det vanskelig å planlegge egen økonomi, samtidig som de har en disiplinerende og kontrollerende effekt blant de ansatte som må konkurrere om betalte timer.
Dersom plattformselskapene eies av brukerne, unngås mange av de negative effektene. Brukerne kan være enten det er tilbyderne eller etterspørrerene. Både i Norge og internasjonalt vokser det nå frem stadig flere eksempler på vellykkede plattformselskaper med en slik eierstruktur.
Som en reaksjon på Uber, har det har også vokst fram flere plattformsamvirker innenfor taxi-næringen. Sjåførene vil ha innflytelse over betingelsene og kontroll med sin arbeidssituasjon. Et av de mest kjente eksemplene er the Green Taxi Cooperative i Denver.
Helsedata har større verdi jo flere som deltar, men hvem skal eie de? Midata er et plattformsamvirke som gjør at det er brukerene som eier egne helsedata.
De kjappe digitaliseringen som fulgte av den sosiale isolasjonen gir grunn til å være teknologioptimist. Norge ligger høyt på internasjonale rangeringer av bruk av digital teknologi, innovasjon, humankapital, samt tillit og tro på teknologiske framskritt – og fikk til overgangen i rekordfart.
Denne erfaringen gir oss et godt utgangspunkt når vi nå skal forberede oss på de store utfordringene som kommer; eldrebølgen og press på helsetjenesten, teknologisjokk i arbeidsmarkedet, og behovet for en mer klimavennlig og fleksibel organisering av samfunnet.
Men de globale plattformgigantene har demonstrert at eierskapet må organiseres annerledes. Delingsøkonomien krever delt eierskap.
