Kvinner, karisma og kapital

Av: Isabelle Ringnes, Yrja Oftedahl og Janne Log publisert i Finansavisen
Publisert: lørdag 07. mars 2020
Bilde

Da nærmer vi oss 8 mars igjen – og vi bør koste på oss en kjapp likestillingsstatus. Det siste året har vi endelig fått flere kvinnelige toppsjefer i næringslivet, men innen finans og eierskap går likestillingen sakte.

Det har vært en lang kamp. I 1884 fikk kvinner adgang til å studere, og det ble reist krav om stemmerett for kvinner. Deretter ble kvinners plass i arbeidslivet og lik lønn for likt arbeid viktige saker. De siste årene har fokuset vært flere kvinner i ledende posisjoner.

Når det gjelder kvinnelige ledere innen politikk og næringsliv har vi kommet ganske langt - sammenlignet med andre land. I 1986 lanserte Norges første kvinnelige statsminister Gro Harlem Brundtland lanserte første kvinnelige regjering, der åtte av 18 statsråder var kvinner. Statsminister Erna Solberg som er Norges andre kvinnelige statsminister er nå den lengst sittende statsministeren for Høyre.

Og de siste par årene har det blitt tre nye kvinnelige toppledere blant de aller største selskapene på Oslo Børs. Først ble Kristin Skogen Lund ny sjef i mediekonsernet Schibsted, så ble Hilde Merete Aasheim konsernsjef i Hydro og deretter Kjerstin Braathen ny DNB-sjef. Så og si hele Norge jublet – og meglerhuset ABG feiret med å sende ut karisma-varsel. Det var et krevende resonnement, men så vidt vi forsto, var det noe i retning av at en av de største utfordringene norsk næringsliv står overfor er liten karisma hos mannlige toppsjefer. Bare så det er presisert, dette er gjennomsnittlig – ingen enkeltmenn ble selvsagt sjarmvurdert. Til det er kriteriene for uklare. Og med noen flere kvinnelige toppsjefer kan karisma-forventningene endelig økes. For aksjemarkedet var dette helt klart både viktige og positive nyheter.

Fremdeles er Skogen Lund, Aasheim og Braathen de eneste kvinnelige topplederne blant de 25 største selskapene på Oslo Børs. Og kun 13 av de totalt nesten 200 selskapene på Oslo Børs ledes av kvinner.

Og selv om vi har fått flere kvinnelige toppledere på plass, er det fortsatt store forskjeller på inntektssiden. Verst er det innen finans. Generelt er 4 av 5 av de som tjente over 1 million i fjor var menn (tall fra Menon/DNB). Og nesten 9 av 10 av dagens minstepensjonister er kvinner. Dette henger selvsagt sammen med kvinners yrkesdeltakelse historisk. Med økt yrkesdeltakelse for kvinner, forventes en reduksjon i andelen minstepensjonister de neste 20 årene.

En stor og mindre belyst likestillingsutfordring er at kvinnene eier mindre enn menn. Menn eier nær 80% av de private aksjeverdier på Oslo Børs. Vi ser det samme blant grundere og entreprenører. Andelen kvinner som blir grundere en noe høyere, men kun 20 prosent av alle aksjeselskap opprettes av kvinner. Og vi ser dessverre en fallende tendens i kvinneandelen blant de yngste som etablerer AS.

Det faktum at menn eier nær 80 prosent av de private aksjeverdiene på Oslo Børs, innebærer at norske menn har 134 milliarder mer i formue enn kvinner. Selv med lik lønn ville kvinner tjent 53 milliarder mindre enn menn.

Det er en reell utfordring at kvinner eier for lite kapital. Skal kvinner bli mer likestilte, må de eie mer. Dette vil være bra både for likestillingen, men også for aksjemarkedet, fordi kvinner i snitt er roligere investorer i urolige tider.

Mannlige ledere må gjerne jobbe med karismaen sin, men mer reelle utfordringer er at det er for få kvinner innen finans, menn eier mer av næringslivet enn menn og det er for få kvinnelige grundere.