Hvem skal eie Norge?

av daglig leder i Samvirkene, Janne Log, publisert i DN
Publisert: tirsdag 15. oktober 2019

Vi kan ikke styre verden, hvis vi ikke eier den. DNB vil at flere kvinner skal eie verden. Men hvem skal styre norsk næringsliv? Det finnes nå omkring 175 digitale plattformselskaper som hver har en verdi på over 1 milliarder dollar. Av disse er 70 prosent fra USA, 22 prosent fra Asia og fire prosent fra Europa.

De digitale plattformselskapene treffer de fleste bransjer knallhardt. De disruperer de tradisjonelle forretningsmodellene. De bygger knallsterke merkevarer og solide teknologiterskler. De er globale monopolister - som nesten ikke betaler skatt.

Og de er bygger selv om de allerede er globale ambisjoner har de fremdeles gigantiske ambisjoner. Et eksempel er deres evne og vilje til å samle data. De har samlet og fortsetter å samle enorme mengder brukerdata – i en tid der brukerdataene aldri har vært mer verdt. De evner å koble, bearbeide, tilgjengeliggjøre og nyttiggjøre seg data. Dette gjør at brukerdatene har enorm verdi.

Nærings- og konkurransepolitisk er det svært krevende å håndtere de globale plattform-monopolistene. Og stadig oftere stilles spørsmålet; er de nå for mektige til at de kan reguleres?

Men hva med utenlandsk eierskap og norsk næringsliv? Norge har en høyere andel utenlandsk eierskap enn Sverige og Danmark. De utenlands kontrollerte foretakene står for 27 prosent av den totale omsetningen i Norge. Nesten halvparten av alle oppkjøp i Norge skjer nå i utenlandske interesser (SSB). De utenlandske eierne tar ut mer i utbytte enn de norske eierne – og de tar ut stadig mer.

Utenlandsk eierskap kan bli en enda større utfordring. Med stadig økende politisk og finansiell uro, vil utenlandsk kapital i enda større grad søke mot trygge havner som Norge.

Globaliseringen byr på flere utfordringer. Norge er et av verdens mest digitaliserte land (Etla og Europakommisjonen). Det betyr at de globale plattformgigantene sitter på enorme mengder brukerdata om nordmenn– i en tid der brukerdataene aldri har vært mer verdt. Vi vet ikke hvor all denne informasjonen ender, hva som lagres hvor og hvordan det brukes. 

Videre utfordrer utenlandsk eierskap selve kjernen i den norske modellen. I følge NITO blir det mindre bedriftsdemokrati og mer byråkrati, regelstyring og hierarki når utenlandske selskaper går inn i norske virksomheter. Den økte effektiviteten vi har oppnådd gjennom det norske trepartssamarbeidet reduseres gjennom økt byråkrati. Dette gjør at norsk næringsliv blir enda mer sårbar.

I det vi trenger å ruste oss best mulig i et digitalt skift i konkurranse med globale monopolister med skattefordeler, svekkes det langsiktige, nasjonale eierskapet og vårt viktigste konkurransefortrinn; den norske modellen. Hvem vil vi skal styre norsk næringsliv i årene fremover?