Hva gjør vi i møte med monopolisten Amazon?

Av daglig leder i Samvirkene, Janne Log, publisert i Stavanger Aftenblad
Publisert: søndag 06. september 2020

Nedstegningen gjør at det digitale skiftet går raskere. Men det styrker også de globale plattformmonopolistene på bekostning av det nasjonale eiere.  

Den sosiale isolasjonen har ført til at digitaliseringen aldri har gått raskere. Alle møter, all undervisning og mange kulturelle aktiviteter ble overført til digitale plattformer på rekordtid. Norge har ligget høyt på internasjonale rangeringer av bruk av digital teknologi, innovasjon, humankapital, samt tillit og tro på teknologiske framskritt – og fikk til overgangen i rekordfart

Denne erfaringen gir oss et godt utgangspunkt når vi nå skal forberede oss på de store utfordringene som kommer; eldrebølgen og press på helsetjenesten, teknologisjokk i arbeidsmarkedet, og behovet for en mer klimavennlig og fleksibel organisering av samfunnet.

Konsekvensene av den store nedstengingen har vært dramatisk hos nasjonal handels- og tjenestenæring. De fleste tilbud innen kultur og service er borte og mange butikker har holdt helt eller delvis stengt. Samtidig har det vært full fres hos plattformgiganten Amazon. De har ansatt 175.000 personer siden mars. Og Jeff Bezos, grunnlegger av Amazon, som er verdens rikeste mann, er blitt 250 milliarder kroner rikere siden krisen startet.

De globale plattformgigantene er svært forbrukervennlige. Men konkurranse- og næringspolitiske er det flere utfordringer.

Fallende marginalkostnader, knallsterke merkevarer og brukervennlige løsninger har ført til at plattformselskap som Facebook, Google, Amazon og Apple nesten har blitt globale monopoler. Den monopollignende posisjonen gjør at de får en enorm makt over både ansatte og de som tilbyr varer og tjenester på plattformen.

Og stadig flere mener nå at de har langt mer makt enn de klarer å håndtere. Forfatter av boka «Innleid og underbetalt – undercover i et arbeidsliv uten rettigheter», James Bloodworth, gikk undercover og tok jobb i blant annet Amazon og Uber. I følge Bloodworth stiller Uber krav til sine sjåfører som om de var ansatte, men helt uten å gi dem rettighetene arbeidstakere normalt har. Selskapet flytter dermed hele risikoen over på sjåførene og skattebetalerne. Amazon betaler lav lønn og bruker nulltimerskontrakter som innebærer at antallet arbeidstimer varierer fra uke til uke. Dette gjør at de ansatte må konkurrere om betalte timer.

Dersom plattformselskapene eies av brukerne, unngås mange av de negative effektene. Brukerne kan være enten det er tilbyderne eller etterspørrerene. Både i Norge og internasjonalt vokser det nå frem stadig flere eksempler på vellykkede plattformselskaper med en slik eierstruktur.

Som en reaksjon på Uber, har det har også vokst fram flere plattformsamvirker innenfor taxi-næringen. Sjåførene vil ha innflytelse over betingelsene og kontroll med sin arbeidssituasjon. Et av de mest kjente eksemplene er the Green Taxi Cooperative i Denver.

Helsedata har større verdi jo flere som deltar, men hvem skal eie de? Midata er et plattformsamvirke som gjør at det er brukerene som eier egne helsedata.

Det har også vært en trend i Storbritannia i retning av flere samvirke innenfor nye teknologirelaterte tjenester. Et eksempel er Outlandish som jobber med applikasjoner, data-monitorering og verktøy som kan hjelpe kunden med å behandle og ta i bruk data til sosiale formål.

Det er stor enighet i Norge når det gjelder eierskap (Ipsos). Nordmenn mener nasjonalt eierskap er viktig og bare 3 prosent mener utenlandsk eierskap er best. Vi mener eierskap er viktig for den økonomiske utviklingen i Norge, utviklingen av lokalsamfunnene og sysselsetting.

Det er all grunn til å være teknologioptimist. Men de globale plattformgigantene har demonstrert at eierskapet må organiseres annerledes. Delingsøkonomien krever delt eierskap for å være bærekraftig.