«Feite kvinner» er tegn på demokrati i krise

Når flere av presidentkandidatene kan ha brukt uttrykkene «feite kvinner» og «lesber med hestetryner», da er demokratiet i krise.

Vi løper en stor risiko om vi erstatter én arrogant milliardær med en annen, sier Elizabeth Warren. Og viser til at ordfører Bloomberg bruk av uttrykk som «feite kvinnfolk» og «lesber med hestetryner» i den amerikanske presidentvalget. Uttrykk hun mener vi forbinder den sittende amerikanske presidenten, Donald Trump.

En politiske debatt på et lavmål, tyder på et demokrati i krise. Ifølge de amerikanske økonomene Emmanuel Saez og Gabriel Zucman har USA lenger et demokrati, men et rikmannsstyre. Et samfunn er regjert eller kontrollert av en liten minoritet av de mest velstående innbyggerne.

De økonomiske forskjellene i USA har ikke har vært så store siden 1920-tallet (Saez og Zucman). De amerikanske forretningsadvokaten Marty Lipton som er en stor tilhenger av kapitalismen, frykter at de økende inntektsforskjellene skal føre til politisk uro som igjen fører at kapitalismen blir byttet ut med et langt mer ustabilt økonomisk system. På samme måten som de økte forskjellene har endret politikken i USA.

Et demokrati i krise og økende ulikhet kan være forklaringen på at USA stadig faller nedover på listen over de lykkeligste landene i verden, og er nå på nittende plass (World Happiness Report, 2019).  De lykkeligste landene i verden Finland, Danmark og Norge og det er land som har den nordiske modellen til felles. Den nordiske modellen bygger på liten ulikhet, mangfold, samarbeid og felleskap.

Eierskapsdebatten i Norge har stort sett vært begrenset til for eller mot statlige eierskap og debatten om for eller mot formuesbeskatning. Nå må vi videre. Vi må ta utgangspunkt i hvilke utfordringer vi står overfor og hva slags eierskap som er best egnet til å møte disse utfordringene. Ulike eierskap har ulike styrker og svakheter. Og nå er økende ulikhet og svekket tillit reelle og voksende utfordringer. 

Forskning viser at økonomiske forskjeller reduserer tilliten i samfunnet. Og samtidig at tillit er viktig for økonomisk effektivitet. Tillit er blant annet viktig for å løse fellesoppgaver på en effektiv måte. Og ulikhet og tillit er viktige drivere til lykke.

Når det gjelder eierskap, mener Regjeringen at privat eierskap bør være hovedregelen i norsk næringsliv. Staten skal kun ha eierandeler i selskaper når det er den beste løsningen for å ivareta ulike behov staten har.

Privat eierskap kan også opprettes for å møte et behov. Samvirke er et slikt eierskap. Det betyr at investeringene ikke bare vurderes i forhold til hva som er lønnsomt på kort sikt, men også hva som vil være lønnsomt for fremtidige generasjoner. I dag er det 2,8 medeiere i samvirkene i Norge, de omsetter for 170 milliarder og har 88.000 ansatte.

Dette er et eierskap som har egenskaper som er veldig ulike egenskaper ved utenlandsk eierskap. I følge Eierskapsmeldingen, eies nå rundt 40 prosent av aksjeverdiene på Oslo Børs av utenlandske investorer. Dette innebærer at Norge har en langt høyere andel utenlandsk eierskap enn Sverige og Danmark. Og hovedutfordringene med utenlandsk eierskap, er at det svekker retten til medbestemmelse og rettighetene til fagforeningene, kjernen i den norske modellen. (Fafo/NITO)

Ingen av selskapene som har best omdømme har utenlandsk eierskap. De selskapene med best omdømme i Norge er Coop, Tine, NRK, Vinmonopolet og Felleskjøpet (Ipsos). Dette er selskap som har bredt, nasjonalt og langsiktig omdømme til felles – og som er viktige hjørnesteinsbedrifter i det norske samfunn.

«Feite kvinner» og «lesber med hestetryner» bør være en vekker for de fleste. Vi må aldri ta et velfungerende demokrati eller den norske modellen for gitt.