Demokratier i forfall, pulisert i Stavanger Aftenblad 19 februar

Av daglig leder i Samvirkene, interesseorganisasjonen for norske samvirker Janne Log
Publisert: onsdag 19. februar 2020
Bilde

Siden midten av 1980-tallet har inntektsfordelingen blitt skjevere i de fleste industriland. I USA har de økonomiske forskjellene ikke har vært så store siden 1920-tallet, ifølge de amerikanske økonomene Emmanuel Saez og Gabriel Zucman. Kutt i skatt på bolig og bedrifter som ble innført etter at Donald Trump ble president sammen med skattekuttene til de rikeste som republikanerne fikk gjennomslag for i 2017, har ført til at de 400 rikeste har den laveste totale skattesatsen av alle skattegrupper i USA.

De rikeste har ikke bare blitt favorisert gjennom skattekutt, lederlønningene i USA har også gått opp med 940 prosent siden 1978. Mens lønningene til en vanlige arbeider kun gått opp med 12 prosent.

I en kommentar i The Times sier Saez og Zucman at USA nå har et rikmannsstyre (et plurokati som er en form for oligarki), dvs et samfunn er regjert eller kontrollert av en liten minoritet av de mest velstående innbyggerne.

De økte forskjellene bekymrer den amerikanske forretningsadvokaten Marty Lipton som omtaler seg som en stor tilhenger av kapitalismen. Han frykter at de økende inntektsforskjellene skal føre til politisk uro som igjen fører at kapitalismen blir byttet ut med et langt mer ustabilt økonomisk system. På samme måten som de økte forskjellene har endret politikken i USA. I følge rapporten World Happiness Report, faller USA stadig nedover på listen over de lykkeligste landene i verden, og er nå på nittende plass (2019).

Den norske (eller nordiske) modellen bygger på liten ulikhet, mangfold, samarbeid og felleskap. Forskning viser at økonomiske forskjeller reduserer tilliten i samfunnet. Og samtidig at tillit er viktig for økonomisk effektivitet. Tillit er blant annet viktig for å løse fellesoppgaver på en effektiv måte. Og ulikhet og tillit er viktige drivere til lykke.

Eierskapsdebatten i Norge har stort sett vært begrenset til for eller mot statlige eierskap og debatten om for eller mot formuesbeskatning. Nå må vi videre.  Ulike eierskap har ulike styrker og svakheter. Og nå er økende ulikhet og svekket tillit reelle og voksende utfordringer. Vi må derfor diskutere hva slags eierskap som er best egnet til å møte disse utfordringene.

Og når det gjelder tillit, er det verdt å merke seg at de selskapene nordmenn har mest tillit til selskap statlig eid eller samvirkeeid. Det er Coop, Tine, NRK, Vinmonopolet og Felleskjøpet som gjør det best på Ipsos store omdømmekåring.

Når det gjelder statlig eierskap, er utgangspunktet at Regjeringen mener privat eierskap bør være hovedregelen i norsk næringsliv. Staten skal kun ha eierandeler i selskaper når det er den beste løsningen for å ivareta ulike behov staten har.

Privat eierskap kan også opprettes for å møte et behov. Samvirke er et slikt eierskap. Det betyr at investeringene ikke bare vurderes i forhold til hva som er lønnsomt på kort sikt, men også hva som vil være lønnsomt for fremtidige generasjoner. I dag er det 2,8 medeiere i samvirkene i Norge, de omsetter for 170 milliarder og har 88.000 ansatte.

Dette er et eierskap som har egenskaper som er veldig ulike egenskaper ved utenlandsk eierskap. I følge Eierskapsmeldingen som diskuteres på Stortinget i disse dager, eies nå rundt 40 prosent av aksjeverdiene på Oslo Børs av utenlandske investorer. Det tilsvarer verdier for over 1000 milliarder kroner. Norge har en langt høyere andel utenlandsk eierskap enn Sverige og Danmark. Og hovedutfordringene med utenlandsk eierskap, er at det svekker retten til medbestemmelse og rettighetene til fagforeningene, kjernen i den norske modellen. (Fafo/NITO)

De lykkeligste landene i verden Finland, Danmark og Norge (World Happiness Report 2019). Vi må aldri ta verken et velfungerende demokrati eller den norske modellen for gitt.