Delingsøkonomien krever delt eierskap

Av direktør i Bilkollektivet, Morten Munch-Olsen og daglig leder i Samvirkene, Janne Log, publisert i Nettavisen
Publisert: mandag 22. juni 2020

Plattformselskapenes monopollignende posisjoner skaper behov for nye eierformer

De nordiske landene har lenge figurert høyt på internasjonale rangeringer av bruk av digital teknologi, innovasjon, humankapital, samt tillit og tro på teknologiske framskritt. Vi var derfor godt rustet til å takle den digitale overgangen den store nedstengningen førte til. Dette lover bra når vi nå skal forberede oss på de store utfordringene som kommer i løpet av 2020-tallet: eldrebølgen og press å helsetjenesten, teknologisjokk i arbeidsmarkedet, og behovet for en mer klimavennlig og fleksibel organisering av samfunnet.

Med fallende marginalkostnader har plattformselskap som Facebook, Google, Amazon og Apple nesten blitt globale monopoler. Den monopollignende posisjonen gjør at de får en enorm makt over både ansatte og de som tilbyr varer og tjenester på plattformen.

Forfatter av boka «Innleid og underbetalt – undercover i et arbeidsliv uten rettigheter», James Bloodworth, gikk undercover og tok jobb i blant annet Amazon og Uber.I følge Bloodworth stiller Uber krav til sine sjåfører som om de var ansatte, men helt uten å gi dem rettighetene arbeidstakere normalt har. Selskapet flytter dermed hele risikoen over på sjåførene og skattebetalerne. Amazon betaler lav lønn og bruker nulltimerskontrakter som innebærer at antallet arbeidstimer varierer fra uke til uke. Dette gjør at de ansatte må konkurrere om betalte timer.

Dersom plattformselskapene eies av brukerne, enten det er tilbyderne eller etterspørrerene, unngås mange av de negative effektene. Både i Norge og internasjonalt vokser det nå frem stadig flere eksempler på vellykkede plattformselskaper med en slik eierstruktur.

Bilkollektivet, Norges største og eldste bildelingsselskap, lanserte i vår sin første egenutviklede App og tok dermed enda større kontroll på verdikjeden. Både appen og selskapets mer enn 500 biler er eid av brukerne. Det at brukene også er eiere, sikrer stor nærhet mellom bedriftens prioriteringer og den faktiske verdiskapningen.

Nabohjelp fra OBOS er en app som gjør det enklere å be om hjelp av naboen, som f eks lån av verktøy eller hjelp til barnepass. Et tilsvarende tilbud finnes i Nederland og heter PeerBy.

I New York gjør Brooklyn MicroGrid det mulig å produsere energi lokalt med solceller, men også å selge overskuddsstrøm til naboen. Et annet samvirke innen energi-sektoren er Solivind El i Sverige. Medlemmene produserer sin egen strøm til selvkostpris.

Midata er et plattformsamvirke som gir brukerne mulighet til å ha kontroll på egne helsedata. Helsedata har større verdi jo flere som deltar og det er felleskapet som eier disse.

Det har også vokst fram en rekke plattformsamvirker innenfor taxi-næringen, som en reaksjon på Uber. Sjåførene vil ha innflytelse over betingelsene og kontroll med sin arbeidssituasjon. Et av de mest kjente eksemplene er the Green Taxi Cooperative i Denver.

Det har også vært en trend i Storbritannia i retning av flere samvirke innenfor nye teknologirelaterte tjenester. Outlandish er et av disse selskapene. De jobber med applikasjoner, data-monitorering og verktøy som kan hjelpe kunden med å behandle og ta i bruk data til sosiale formål. Outlandish står også bak CoTech, et nettverk av teknologisamvirker som samarbeider.

De globale plattformgigantene har demonstrert at eierskapet må organiseres annerledes. Delingsøkonomien krever delt eierskap for å være bærekraftig.