Aldri la en krise gå til spille

En global krise på toppen av en perfekt storm, gir oss som forbrukere en unik mulighet til å påvirke hvordan Norge skal se ut.

Koronaen har vist oss et samfunnet de færreste av oss ønsker. Alle tilbud innen kultur og service er borte og mange butikker holder helt eller delvis stengt. Arbeidsledighetstallene er nå over 430.000, som er den høyeste ledigheten vi har hatt siden 2. verdenskrig.

Den sosiale isolasjonen har ført til at digitaliseringen aldri har gått raskere. Alle møter, all undervisning og mange kulturelle aktiviteter skjer på digitale plattformer.

Vi kan rapportere helsesymptomer digitalt. Og Folkehelseinstituttet har utviklet en smittesporingsapp. Appen kan følge med på og analysere hvor smittede oppholder seg og hvem de er i nærheten av. 

I Kina har Alibaba bygget et diagnosesystem basert på kunstig intelligens. De hevder at de nå kan diagnostisere pasienter med 95 % treffsikkerhet på sekunder. Konsekvensen kan bli at vi vil stole mer på at kunstig intelligens kan predikere reelle og uforutsette situasjoner.

Mange kanaler gir mulighet for mye både sann og usann informasjon. De redaktørstyrte mediene blir ofte beskyldt for å være med å forsterke kriser, for å få flere lesere, lyttere eller seere. Men under pandemien har det vært motsatt. Redaktørstyrt informasjon basert på fakta har vært både stabiliserende og kritisk. Alle vet nå at sosial isolasjon hindrer spredning. Konsekvensene ville vært katastrofale hvis vi faktisk trodde at varm drikke dreper viruset. På et tidspunkt var informasjonsflommen så stor at forsvarsminister Frank Bakke-Jensen advarte mot å spre falske nyheter, de kan være del av påvirkningsoperasjoner.

Livet etter koronaen blir ikke det samme som før. Men det er vi som bestemmer hvordan det skal bli.

Vil vi ha den tryggheten vi får gjennom redaktørstyrte medier og faktabasert informasjon, må vi forholde oss aktivt til at innholdsproduksjon og fakta ikke er gratis. Vil vi at norske designere skal overleve, må vi kjøpe norsk design. Skal vi ha et rikt kulturliv, må vi kjøpe kultur. Og skal Norge ha kokker i verdensklasse som promoterer norske råvarer har dette en pris.  

Vi må også øke bevisstheten om hva slags plattformer vi bruker. Det er mange norske oppstartsselskaper som er helt på høyden med de internasjonale konkurrentene; Whereby, Kolonial, Tise, Morgenlevering, Poio, Kahoot, boost.ai, Bilkollektivet, Equality Check, vierlive.no, Lawbotics, Fjong og CHOOSE. Listen er lang. Bruk av nasjonale plattformer bidrar både til å gjøre disse mer konkurransedyktige og det styrker den norske kompetansebasen.

Alle disse teknologi-, kompetanse-, service- og kulturbedriftene er små biter i et puslespill som til sammen gir oss et levende samfunn. Det er vi som forbrukere som skal bestemme hvordan Norge skal se ut etter koronaens herjinger. Og det er vi som skal leve med det. Når en global krise møter en perfekt storm, teller hvert eneste valg.