Ola Hedstein - toppsjefen som er veldig stolt av den ene genseren han har strikket

Publisert: søndag 19. januar 2020
Bilde

Om NL

Norsk Landbrukssamvirke er en interesseorganisasjon for 17 bedrifter/organisasjoner eid av bønder. Totalomsetningen er på om lag 75 mrd kroner. Organisasjonen arbeider med norske og internasjonale rammebetingelser, og for at samvirkene skal ha en sterk stillings i samfunnet og være en aktiv bidragsyter til en bærekraftig utvikling. I tillegg har Norsk Landbrukssamvirke ansvaret for å gi alle tillitsvalgte i landbruksorganisasjonene et opplæringstilbud som omfatter marked, politikk, organisasjonsarbeid og samvirkets særegne rammebetingelser.

Som sjef for NL, hva er du mest stolt av?

Jeg er stolt av at samvirkeforetakene i Norge i vesentlig grad har bidratt til en norsk matproduksjon som har stor tillit i befolkningen og at det er mulig å produsere mat i hele landet. Uten landbrukssamvirkene hadde norsk landbruk sett svært annerledes ut og vært en langt mindre næring. Landbrukssamvirkene har vært og er fortsatt en nøkkel for å gjennomføre norsk matpolitikk. Det er verdt å ta til seg at internasjonale eksperter på mat og landbruk viser til Norge og de skandinaviske landene når de skal beskrive hvordan et bærekraftig landbruk ser ut. Vi skal likevel bli enda bedre, men utgangspunktet er det beste.

Hva er den største utfordringen for NL i årene fremover?

Den største utfordringen er konkurransekraften til de norske landbruksvarene i det norske markedet. Importen stiger raskt og til dels ukontrollert. Dersom konkurranseulempene for den norske maten ikke blir redusert vil norsk landbruk bli mindre omfattende og Norge vil endres på en måte de fleste vil mislike. Åpne landskap vil forsvinne og skog og kratt vil overta

Hva er den største næringspolitiske utfordringen for Norge i årene fremover?

Det er å få norske forbrukere, politikere og dagligvarekjedene (som eiere av den viktigste markedsplassen for norsk mat) til å skjønne og bidra til at konkurransekraften til norske produkter av kjøtt, melk og planter blir valgt. Det burde være enkelt så lenge norsk mat har et relativt lavt klimaavtrykk og minst bruk av antibiotika og plantevernmidler, men dessverre er det dårligere importerte produkter som vinner på pris. Dårlig mat må rett og slett bli dyrere!Etter