Gunnar Hovland, toppsjefen som liker motbakker, podcaster og kor

Publisert: fredag 28. februar 2020
Bilde

Kort om TINE 

TINEs røtter strekker seg tilbake til Rausjødalen i 1856. Da ble Nord-Europas første andelsmeieri etablert. I dag er TINE et av Norges mest kjente selskap med flere av de aller sterkeste og kjæreste merkevarene vi har. Det er mer enn 9000 engasjerte melkebønder over hele landet som eier melkesamvirket, med en grunntanke om å overlate virksomheten, gården og ikke minst kloden i bedre stand enn det var da vi fikk det selv.  

TINEs visjon er; Sammen skaper vi et levende Norge. 

Som sjef for TINE, hva er du mest stolt av? 

Det er, heldigvis, utrolig mye å velge i. Vi har fantastisk dyktige mennesker som utvikler og selger mange av landets sterkeste merkevarer, med blant annet ost som vinner gull i både NM og VM, Biola med millioner av melkesyrebakterier som gjør godt for kroppen, matlagingsprodukter som løfter måltidene og veldig mye mer. 

For at disse produktene skal nå frem til Kari og Ola Nordmanns kjøleskap har vi en kompleks og velfungerende verdikjede som spiller godt på lag. Sjåførene som både henter melka og distribuerer produktene til butikk, lagrene som pliktoppfyllende sørger for at alle skal få det de har bestilt og ikke minst produksjonen som har høye krav til hvert produkt. 

Også er det eierne våre. Som leverer verdens beste råvare. De har friske kyr, Norge er sammen med Island det landet i verden som bruker minst antibiotika i landbruket, og god dyrevelferd er en selvfølge for melkebonden. Det er tross alt dette hun lever av. Og ikke minst har de, og vi, et langsiktig tankesett og en bærekraftig forretningsmodell.  

Jeg er stolt av samvirke, TINE og oppdraget vårt: Sammen skaper vi et levende Norge. 

Hva er den største utfordringen for TINE i årene fremover? 

Det er mye snakk om klima og tiltak i det offentlige ordskiftet, noe jeg er glad for. Det er ingen tvil om at vi som samfunn står ovenfor store utfordringer for å stoppe oppvarmingen av kloden vi bor på og lever av. I TINE må vi bli mye flinkere på å få frem hvordan vi skal bidra til å løse disse utfordringene i stedet for, som mange tror, at vi er en del av problemet. Vi har en klar ambisjon om å bli klimapositive i verdikjeden vår, men det handler om mye mer enn det også. 

FNs nye spesialrapport om klimaendringer og landarealer understreker hvordan TINE og melkeprodusentene over hele landet allerede gjør en viktig jobb. Den setter klimautslipp, bruk av landarealer og matsikkerhet i sammenheng, og peker på nettopp det at vi må utnytte de ressursene vi har nasjonalt på en best mulig måte. I dag har vi masse gress og gode arealer og forhold for dyrking av gress. Som kjent er ikke gress noe våre fordøyelsessystemer er spesielt begeistret for, men via fotosyntesen, kua og geita har vi mulighet til å utnytte naturressursene våre til fantastiske produkter av for eksempel melk, i vårt tilfelle. 

Og vi må få frem melka og meieriproduktenes viktige rolle i kostholdet vårt. I større grad enn vi klarer i dag. I tillegg til at det jo smaker knakende godt er det ingen andre produkter fra naturens side du kan få som inneholder like mange næringsstoffer som melka. Den dekker store deler av vårt daglige behov for både kalsium og jod, i tillegg til proteiner og vitaminer. Det er bærekraft i dette også. 

Hva er den største næringspolitiske utfordringen for Norge i årene fremover? 

I Norge har vi et lønns- og velstandsnivå som er fantastisk bra. Men det koster. Og det må også vi som bor her ta innover oss. Det er begrenset hvor lenge vi kan leve med våre velferdsordninger og lønninger, hvis vi samtidig gjør storhandelen over grensen og på nettet handler ting som produseres og sendes i Co2-belastende postpakker fra Kina.   

Og det gjelder ikke bare oss som privatpersoner, men også bedriftene. At vi tar etiske, langsiktige og gode valg. Det koster å ha norske sjåfører på veiene med klimapositiv biogass på tankene. Da er det ofte billigere å velge alternativer fra øst i Europa som fyller diesel i land med lavere avgifter og kjører på andre arbeidsvilkår, men i det vi alle blir med på et kappløp mot bunnen, så eroderer vi hele den norske modellen og øker klimautslipp. Det er ikke mye bærekraftig for å si det pent.  

Skal vi ha fri skole, helsevesen, veier til grisgrendte strøk, foreldrepermisjon og landbruk i hele Norge, så må vi også forstå at vi må bidra til det. Her har både vi som innbyggere og vi som bedrifter et ansvar. Myndighetene på sin side må også forvalte sin rolle og se viktigheten av for eksempel grensevernet og en politikk som stimulerer til riktige valg.